 |
 |
| Torben Reiersen med familie | Loppa øy |
Fra Loppa øy er slekten vidt forgrenet over hele Finnmark og Troms fylker, og grener av denne slekten rekker videre i bygder og byer sør i landet. Stamfar til denne her utbredte slekt er Torben Reiersen, sogneprest til Loppa.
Leonard Gamst utgav 1987 boken "Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst", her hevder han at Torben har farsnavnet Gamst og sikkert nok har en eller annen forbindelse med landsbyen Gamst i Jylland, hvorav den danske slekten Gamst har sitt navn. Men i kirkebøkene kalles Torben Reiersen ikke for Gamst og nedstammer trolig ikke fra Gamst. Derimot var datteren Margrete Torbensdatter gift med Søren Pedersen Gamst.
Andreas Erlandsen hevder at trolig har Torben født og vokst opp i Trøndelag. Men han har ikke etter grundige (?) undersøkelser i Riksarkivet i Kjøbenhavn og i de gamle prestekaldslister i Danske Kancellis arkiv klart å skaffe full klarhet i hans familieforhold, envidere om han virkelig er barnefødt i Danmark eller Norge. Grunnen til at en ikke har oppnådd å få konkrete opplysninger i dette spørsmål, skyldes hovedsaklig at det ikke er bevart kirkebøker eldre enn fra 1723 i landsbyen Gamst, som ligger i Anst sogn, Anst herred i Ribe amt i Danmark.
En må derfor støtte seg til de antagelser at Torben Reiersen likevel er født i Norge. Dette fremgår i såfall ganske tydelig av Kjøbenhavn Universitets matrikkel, hvor han i juni 1644 er dimittert til universitetet fra Trondhjem skole av M. Johan Zoega, og ble immatrikulert som Torbernius Reardi Nidrossiensis, han har altså vært bosatt i Trondhjem og kommer jo også fra denne bys lærde skole.
Etter de her nevnte opplysninger en kjenner, er det nærliggende å tro at Hr. Torbens familie befant seg i Trøndelag, og at han sikkert var sønn av en dansk-norsk borger. Det er vitterlig at det på den tid kun var embedsmannssønner som fikk den høgre skoles utdannelse i Trondhjem, sjeldnere en allminelig bondesønn. En skulle derfor ha grunn til å anta at Hr. Torben var sønn av en embedsmann, der som givet satt i slike kår at sønnen kunne kostes frem. Derimot finner en det lite trolig at Hr. Torben selv, etter at han var blitt sogneprest til Loppen og satt i dårlige kår med mange barn, var istand til å koste den lærde skole på sin sønn Peder Torbensen Arctander, som senere ble prestelært og pers. kapellan til Voss. En må her gå utfra at Peders besteforeldre i Trøndelag, eller andre, hjalp ham i denne sak.
Navnet Arctander kan Peder ha fått fra moren. Men navnet Arctander kan han også ha fått av en gudfar/fadder som muligens var den som betalte for utdannelsen. Arctander var en rik og mektig slekt i Trondheim og Stjørdal på den tiden.
Torben Reiersen skal først ha vært kapellan, og kom til Loppa som sådan antagelig i 1651. I 1674 utnevnt til sogneprest, og endelig beskikket som prost i Vest-Finnmarken.
(Norske Samlinger, VIII, 7, side 297.)
Han var gift med Gunelle Pedersdatter. Dette fremgår av en inskripsjon på en sølvkanne, vekt 17 og 3/8 lodd, nevnt i et skifte etter Torben Sørensen Gamst, Dypvik, 22. august 1763. Kannen var forsynt med følgende inskripsjon:
"Hr. Torben Reiersen og Gunelle Pedersdatter". Merk uten navnet Gamst.
Det er ting som tyder på at han må ha vært gift før han kom som kapellan til Loppa, idet han i et brev til tinget, skrevet 15. juli 1662 (ifølge Justisprotokollene) hevder at han "sitter i små kår med ti små barn".
Han nevnes ennå som sogneprest i 1690 og døde på Loppa i 1695, men da som en meget gammel mann.
Ifølge Stuve, "Håløyminne" (hefte 4-49. 8. bind) kjenner en av de ti barna kun 7, en sønn og 6 døtre. Men Axel Hagemann mener at Torben sannsynligvis har hatt en sønn ved navn Søren som går igjen i slekten.
