Elias Fiigenschou var sønn av sadelmaker Hans Fiigenschou som flyttet fra Bregenz i Østerrike desember 1599 til København invitert av kong Christian IV. Elias var født 1595-1599 og døde i 1660. I norsk kunsthistorie er han kjent som den mest betydningsfulle representant for Nederland-inspirert barokkmalerkunst. I dansketiden ble norsk språk og kunst lite verdsatt, og maleren Elias Fiigenschou ble helt glemt.
Klikk på et bilde og bruk piltastene.
 |
 |
 |
| Bloch og Blix | Halsnøy Kloster | Thomas Uro's familie |
Det var antikvar B. E. Bendixen som først oppdaget signaturen E.F. på altertavlen i Ølve kirke i Sunnhordland og antok signaturen skrev seg fra flamsk-italieneren Enrico Fiamingo. Dette ble publisert i 1895, etterpå dukket det stadig opp nye kunstverk med de karakteristiske initialene. I 1916 ble "Halsnøy Kloster" - det berømte landskapsmaleriet fra kunstnerens hånd - oppdaget i Skokloster slotts samlinger utenfor Stockholm, og omtrent samtidig fant Joh. E. Brodal i et kirkeboknotat fra 1716 - over en av malerens etterkommere at navnet av A. E. Eriksen var feillest. Det skulle være opplyste han: Fiigenschoug. Denne skrivemåte har malerens navn siden fått i norsk kunsthistorie. Feilen er enda ikke rettet. I samtidige dokumenter kalles han ofte Fiigenschou.
I København kalte faren hoffsadelmaker Hans Fügenschuh seg også Fiigenschouf / Fiigenschow. Det staves ulikt i etterlatte dokumenter.
Blant kunstmalere og i leksikon kalles maleren fortsatt feilaktig for Elias Fiigenschoug.
